frustrert...

På mandag våknet jeg opp og var litt uggen. Tett i hodet, men ikke ille, så stod over trening. Trente på onsdag, men siden jeg ikke ble bedre, stod jeg over trening på torsdag også. Trente i dag, men det gikk ikke bra. Det er så frustrerende og være for syk til å trene, men hverdagslig har jeg ikke noe problemer.

Magne kom hjem på onsdag og han har for første gang på åtte år klart å bli syk. Han, i motsetning til meg, er virkelig syk. Han har hvilepuls over 70 og hoster og harker som om han har kols. Stakkars, han mener han er dødende.

Jeg syntes det er veldig frustrerende at jeg alltid blir pusle syk, som jeg liker å kalle det. Sist jeg hadde feber, var over 10 år siden. Jeg var på hytta i påsken og fikk feberdrømmer. Trodde folk forfulgte meg med øks og kniv og ville drepe meg. Ellers er jeg veldig flink til å få bihulebetennelse og andre virus som jeg har trent med og konkurrert ræva med.

 

Uansett, når jeg er syk gjør jeg to ting. Jeg sitter på sofaen, enten med en bok eller foran tv'en, og jeg baker. I går lagde jeg dirt cake og i dag har jeg bakt boller. Bollene inneholder sjokolade, rosiner og oreo, men ikke i samme boller. Har alt smakt oreobollene og de var veldig gode.