Monolittløpet: Knall, fall og hold

På lørdag løp jeg altså Monolittløpet. En 8,6 km lang terrengløype med store høydeforskjeller. Navnet kommer fra at vi løpet forbi bruddet hvor stenen til Monolitten ble hentet ut. Løpet går fra Ystehed og langs Iddefjorden og inn til Halden sentrum.

Jeg var nok litt dristig og åpnet litt hardt, men etter den første flaten på toppen, hadde jeg kommet meg igjen og kunne henge på Sabine Rothaug som hadde tatt meg igjen etter at jeg overraskende nok, hadde en forrykende åpning. Vi holdt oss på beina gjennom steinuren og ned den førte bakken på en stor sti, ble jeg litt for overivrig nedover og tok et lite svalestup. Hadde ikke tid til og ta meg i mot noe særlig så høyre skulde og hodet tok ganske mye av fallet. Kom meg veldig fort opp igjen, men etter 5 minutter kom smertene og Sabine løp fra meg.

Syntes jeg klarte meg ganske bra, men tror jeg må ha løpt litt annerledes, for etter et lite stykke på vei fikk jeg hold. Var ikke så ille på starten, men på vei ned for siste gang, før 2 km på vei, ble det så ille at jeg måtte kroke meg som en gammel dame, og fremdriften ble liten. Men jeg kom meg i mål.

 

Det var ikke en morsom opplevelse, men det betyr at det bare kan gå bedre neste gang. På søndag ble det ikke mye trening, siden jeg hadde problemer med å bevege meg. Derimot hadde jeg ikke problemer med å løpe på mandag, men styrkeøkten min på tirsdag ble litt ammputert.

Nå venter Nm sprint og sprintstafett. Jeg gleder meg fordi jeg skal løpe sprint i bedre form enn jeg var i fjor, og det er meldt strålende vær.