På søndag ble Skolleborgturen arrangert. Dette er Halden SK legendariske langtur fra Skolleborg til Høiås. Mest mulig rett på er 20 km, mens den lengste varianten er 25 km. I tillegg kan man starte litt nærmere å løpe 7 eller 12 km. Siden jeg ikke kan løpe så langt, valgte jeg å melde meg som funksjonær. Det innebar kontroll over kart, transport, matstasjoner og nødnummer. De første to timene var veldig intensive hvor jeg skulle mate alle inn i buss til Skolleborg, legge ut mat og drikke på væskepostene og være skyttelbuss for ungdom fra Høiås til Hjortsberg, hvor alle som skulle løpe kort skulle fraktes med buss fra. Rett derifra bar det til Skolleborg hvor dagens eneste nødsituasjon oppstod og noen måtte bryte.
Hadde en snau halvtime på å spise før de første deltagerne kom i mål. Da ble jeg informert om at Skolleborgturen var en veldig lang tradisjon. Noen av de eldste gubbene i klubben hadde vist løpt i sine glansdager.
En sliten Magne i mål etter 25 km
Skolleborgturen forløper seg veldig forskjellig for menn enn for damer skulle jeg også lære. Blant herrene på 25 km er det "last man standing", og om å gjøre å tyne det lille feltet mest mulig. Magne var første mann i mål på sin første Skolleborg tur, og var veldig fornøyd med at han hadde kjørt såpass hardt store deler av løypa slik at Emil Wingstedt ikke kunne svare når spurten kom. Hele 25 km gikk på 2 timer og 16 minutter.
Ida var godt fornøyd med turen
For kvinnene derimot tas turen som en langkjøring og hovedfokus er sladder, og en god gruppe fulførte 20 km på 2 timer og 47 minutter. Ser frem til å kunne løpe neste år, og er veldig glad for at jentene velger kos og småprat, isteden for slit og utsyking. Derimot skal det bli vanskelig å få like bra vær som det var på søndag. Strålende sol og opp mot 10 grader er ikke veldig normalt i november, selv i Halden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar